miljobilde.leppefisk

Flere sykdommer holder laksedødeligheten høy

Foto: Veterinærinstituttet.
53 millioner laks gikk tapt i norske oppdrettsanlegg i 2018. Det er på samme nivå som året før.

Såkalt hjertesprekk (CMS) har passert PD som viktigste helseutfordring etter lakselus for landet totalt. Dette kommer fram i Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet, som ble presentert i Bergen i dag.

Fiskehelserapporten er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. Rapporten er bygget på offisiell statistisk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning.

Dødelighet utgjør hovedtyngden av tapstallene i 2018 som ifølge Fiskeridirektoratet var på 53 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret. 87,2% av dette er dødfisk, 6,6% utkast, 6,0 % «annet» og 0,02% rømt laks.

– Det gjøres mye godt arbeid i oppdrettsnæringen, men dødelighetstallene er fortsatt like høye. Selv om noe blir bedre, øker nye sykdommer i betydning. Det er ikke én sykdom som gir grunn til bekymring, men totalbelastningen av hva fisken skal leve med, sier fagdirektør fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.

Lakselus fortsatt viktigst

Skadevirkningene som følge av behandling mot lakselus er som i tidligere år den største utfordringen for fiskehelsesituasjonen i Norge i 2018. Likevel er det positive trekk. Lusenivåene på våren var de laveste siden 2013. Andelen behandlinger med medikamenter fortsatte å gå ned, mens andre behandlingsformer økte. Av de ikke-medikamentelle utgjorde termiske behandlinger (med varmt vann) 68 prosent. I den årlige undersøkelsen blant fiskehelsepersonell går det frem at fisken noe sjeldnere døde som følge av slik behandling i 2018 enn året før.

– Mye tyder på at næringen blir flinkere til å utføre mekaniske og termiske behandlinger på en mer skånsom måte. Men det er fortsatt en lang vei å gå her, sier Hjeltnes.

Flere påvisninger av hjertesprekk

Kardiomyopatisyndromet (CMS), ofte omtalt som hjertesprekk ser ut til å øke i betydning i landet totalt. Det samme skjer i Skottland og Irland, og har også dukket opp på Færøyene. CMS ble i 2018 diagnostisert av Veterinærinstituttet på 101 lokaliteter som er en liten økning fra fjoråret. Private laboratorier har rapportert 125 påvisninger. Til sammen indikerer dette en klar økning.

Pankreassykdom (PD)

Pankreassykdom (PD) er fremdeles en alvorlig virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett i det endemiske området. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustavika i Møre og Romsdal og Trøndelag. Totalt ble det i 2018 påvist 163 nye tilfeller av pankreassykdom. Dette er mindre enn i 2017 hvor det var en betydelig økning. Pankreassykdom har fått økt betydning i det nordlige utbredelsesområdet hvor antall påvisninger har steget.

Infeksiøs lakseanemi (ILA)

Infeksiøs lakseanemi (ILA) ble stadfestet på 13 lokaliteter i 2018 mot 14 lokaliteter i 2017. I tillegg var det fire mistanker. Tidligere har antall positive lokaliteter stort sett vært samlet i endemiske områder, men det er en utvikling med større innslag av enkeltutbrudd fordelt over store deler av landet.

Mulig nasjonal dugnad kan utrydde sykdom

– Det er mulig å drastisk redusere og trolig utrydde sykdommer som ILA og PD. Næringen og forvaltningen må i tilfelle vise stor endringsvilje og akseptere tiltak. Nasjonal bekjempelse av slike sykdommer vil kreve gode planer innen biosikkerhet og samarbeid mellom private og offentlige aktører i næringen og kunnskapsmiljøene. Veterinærinstituttet er villig til å ta en aktiv rolle i en slik nasjonal dugnad for å bekjempe og utrydde sykdom, sier Hjeltnes.

Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
 
Petter Kaasen
annonsekonsulent,
Mob: 957 33 008
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter